Posts in Costa Rica
Another dream comes true

Kulturen. Folkene. Atmosfæren. Å kunne slappe av i en hengekøye, mens solen forsiktig lokker lokale, backpackere og andre reisende opp fra nattens drømmer. Føle sanden mellom tærne. Høre bølgene slå. Møte nye mennesker hver dag, alle med ulike historier å fortelle.

Når vi først begynte å snakke om det, klarte vi ikke å slutte. Det begynte som en liten drøm. En drøm som for hver dag som gikk vokste seg større og større. En drøm som snart blir virkelighet.

Om bare noen måneder pakker jeg sekken på nytt og er klar for nye eventyr. Denne gangen med èn verdsdel i tankene, sammen med Brit som jeg reiste sammen med i Costa Rica og USA før i år. Nå tar vi sekken med oss til Costa Rica og nabolandene, for å reise og jobbe opp til ni måneder, alt etter hvor lenge pengene lar oss være ute i verden. Akkurat når vi drar, hvor vi drar og hvor lenge vi blir borte vet vi ikke enda.Vi bestemte oss for å reise tilbake til Costa Rica bare noen uker etter at vi forlot landet, og jeg gleder meg sånn!

Det er dette jeg elsker. Det er dette som er drømmen min. Og det er nettopp derfor jeg gjør det.

The culture. The people. The atmosphere. Relaxing in a hammock, waiting for the sun to rise. Feeling the sand between my toes. Meeting new people every day, all with different stories to tell. When we first got the idea, we couldn't stop talking about it. It started as a little dream. For every day the dream got bigger. And suddenly it's reality. In a few months I'll pack my backpack again. This time with only one continent on our mind. With the same, awesome girl I traveled with in Costa Rica and USA earlier this yeah. This time we'll go to Costa Rica and the beautiful neighbor countries, to travel and work for 8-9 months, it all depends on how long our money will let us travel. We decided to go back to Costa Rica just a few weeks after we left in february, and I'm soo excited. This is what I love. This is my dream. And that's why I'm doing it.

Nyforelsket

Etter ti dager på Costa Rica må vi innrømme at vi har blitt vilt forelsket. Forelsket i kulturen, stilen, surfingen, strendene, hostellene, backpackerlivet, folkene, språket, musikken. Costa Rica, we love you. Te amo.

I går gjorde vi mest mulig for å få en super sistedag. Vi begynte dagen med zip-lining, hesteriding og rappellering. Det var så utrolig gøy. Adrenalinkick til tusen. Vi var og med på en båt sammen med 20 fine mennesker. Vi grillet, noen badet, drakk øl og nøt utsikenten av vulkanen som var like ved. Dagen ble avsluttet med pizza, gitar- og sangspilling sammen med en koslig jente fra USA.

Nå må vi springe. Snakkes når vi er i USA.

Døgnrytme uten rytme

Døgnrytmen vår, om jeg i det hele tatt kan kalle det døgnrytme, er ikke helt normal for tiden. Vi står opp grytidlig, og legger oss omtrent på samme tid neste dag. Bare ta i dag for eksempel. Vi kom igjen fra festligheter i 5-tiden (ja, kjære foreldre, vi er forsiktige og drikker oss ikke hemningsløse). Sov i nesten to timer før vi fann ut at det var på tide å komme oss videre på reisen, igjen. Vi satte oss på bussen med La Fortuna og vulkanene som mål. Det eneste vi visste før vi for var at vi måtte bytte buss i Liberia. Det gikk jo fint det. Etter å nesten ha blitt lurt av en slu taxisjåfør som ville tjene litt penger, som løy om at siste buss til vulkanene allerede hadde reist. Vi har blitt lurt før, så den feilen ville vi ikke gjøre igjen. Og taxisjåfør, vi kom oss frem, til slutt. Men det var litt vanskeligere enn vi var blitt fortalt på hostelet i Tamarindo. Heldigvis var det et fransk par som skulle samme veg. Vi hang oss på dem, og stolte mer eller mindre på at de skulle få oss til rett plass. Noen bussbytter og en taxitur senere var vi fremme. Vi fann oss et hostell, og fikk endelig kjøpt oss vårt første skikkelige måltid den dagen, og da var klokken fire.

På grunn av manglende søvn og mange timer i buss, sov vi noen timer 17-tiden, og er nå klare for å legge oss for 3. gang i dag.

Pura Vida

Den siste uken har gått i ett, og vi har gjort såå mye gøy! Backpackerlivet er fantastisk, og virkelig noe jeg syns alle burde prøve. Jeg har bare reist i en måned, men har allerede lært såå utrulig mye, både om meg selv og andre. Ikke minst møter du så mange hærlige folk hele tiden. Vi tar alt som det kommer. Time for time, dag for dag. Dette er livet, dere! Etter en natt på hostel Casa Colon i San José bestemte vi oss for å reise videre til Jaco. Det er tydeligvis mange delte meninger om plassen, men vi likte oss veldig godt. Surfing, reggea og strand er noen stikkord som kan beskrive de fleste plassene på Costa Rica. Vi bodde på et veldig kult hostel, Beds on Bohio, og møtte mange kjekke folk. Vi prøvde oss på hesteriding, sammen med to menn fra USA og en guide. Det var første gangen på hesteryggen uten å ha noen som leide hesten for oss, så i tillegg til bratte bakker oppover fjellet og stae hester, var også dette en utfording. Spesielt når hestene bestemte seg for en galopp eller ti. Kjempefin natur, solnedgang og fugler og dyr som sang så høyt og fint som vi aldri har hørt det før. Det var så innmari idyllisk!! Senere på kvelden for vi ut for å sjekke utelivet.

Dagen etter reiste vi videre til Montezuma, en times båttur unna. Også dette var innmari idyllisk! Sol, hav og delfiner som svømte rett ved siden av oss.

Montezuma var en liten, men nydelig plass. Vi la oss inn på et hostel på stranden, Hostel El Parque, og storkoste oss.

Morningen etter stod vi opp kl fem for å sjå soloppgangen.

I 10-tiden bestemte vi oss for å dra videre, og pakket sekken i full fart for å rekke bussen til Santa Theresa. Helt tilfeldig la vi oss inn på det samme hostellet, på det samme rommet, som to gutter fra Israel som vi møtte i Jaco og helt tilfeldig reiste sammen med til Montezuma. Tilfeldigheter, dere. Santa Theresa var en annerledes plass, der alt av hostel, butikker, restauranter og uteplasser var spredd langs én veg over flere km. Dagene her gikk til avslapping i sola og ut for å sjekke utelivet på kveldene, som forresten var veldig bra.

Etter et par timer søvn var det opp kl 7 for å reise videre til Tamarindo, ca fem timer nordover. Vi var slitne etter mye reising og lite søvn, så vi gjorde ikke stort annet enn å spise, slappe av på stranden, og legge oss tidlig. Inntrykket vi har fått av Tamarindo så langt er at det er en populær turistplass for amerikanerene. Men her er fint her også, spesielt stranden, som har vært som paradis på alle plassene vi har vært på.

Jeg vet ikke hvor mange ganger vi sier dette hver dag, men LIVET, dere, det er fantastisk.

The last week have been amazing. We have done soo much fun and met so many cool people. Backpackerlife is awesome, and something I think everybody should try! Google Translate the rest of it. Kisses!