Posts in Inspirasjon
There's no place like home

IMG_9595 copyIMG_9608 Snø kunne vært sand. 0 grader kunne vært +30. Jeg skulle egentlig vært i Sør-Amerika ett eller annet sted, med sekken på ryggen og kamera i hånden. Sol, strand, nye menneske og hostellivet. Men planer er jo til for å endres. Så nå sitter jeg fremdeles hjemme, to måneder etter backpackertur nummer to. Og det er faktisk utrolig deilig. Jeg kan...

- Drikke et glass hvitvin midt på dagen sammen med en god vennine

- Være spontan og bestille jentetur til Lanzarote (med avreise om bare noen dager, yey!)

- Låne ullgenseren til pappa når jeg fryser

- Se sneen og fine solnedgangen utenfor stuevinduet

- Våkne opp til hunden som vil opp i sengen til meg hver morgen

- Gå tur i natur som ikke fins i Sør-Amerika (norsk natur er fantastisk!)

- Få middag servert på bordet hver dag

IMG_9559

Det er ikke så verst å være hjemme i Norge en periode heller!

Drømmeland

Samtidig som snøen ligger som ett hvitt teppe på fjellene, ligger jeg under dynen og drømmer meg vekk til steder rundt om i verden. Jeg kan nesten føle sanden under tærne og solen som steker på ryggen. Med en god bok i den ene hånden og en kokosnøtt i den andre. Det første jeg hører når jeg våkner, og det siste jeg hører før øynene lukker seg, er lyden av havet. Jeg ser for meg at jeg går meg vill i en ukjent by. Jeg setter meg inn på en koselig, liten kafe, og dikter opp historier om alle de ukjente menneskene som haster seg avgårde utenfor kafevinduet. Bare tanken av å sette seg på et fly til en ukjent plass får sommerfuglene til å danse i magen. Dette er noen av plassene jeg ligger å drømmer om: 

italia-idd

madagaskar-iddbolivia-iddchina-iddargentina-idd

Alle bilder er fra Pinterest. 

Hvor i drømmeland ville du reist?

Til backpackere (og alle andre)
DSCF6574_redigert

For noen år siden visste jeg knapt om det å være backpacker. Nå kan jeg ikke tenke meg en bedre måte å reise på. En sekk. Ett kamera. Nye venner. Ukjente steder, mat, drikke, språk og kultur. Kan du tenke deg noe bedre?

Når jeg for litt over ett år siden reiste på min første backpackertur alene, var alt nytt, spennende og litt skummelt.  Før avreise brukte jeg utallige timer på å bestemme hvor jeg ville reise, finne informasjon, søke opp plasser jeg ville til og leste alle reisebloggene jeg kom over. Jeg sjekket flere pakkelister rundt om kring for å passe på at jeg hadde med meg ALT jeg kunne trenge. Rett før avreise var jeg kjempenervøs for at det var noe jeg hadde glemt. Etter å ha reist en stund måtte jeg le av meg selv. Hvorfor brukte jeg så mye tid og krefter på å bekymre meg? Man trenger ikke bestille alle flybillettene med for eksempel STA Travel eller Kilroy, eller å være innom alle kontinentene på EN reise (noe jeg fann ut jeg ikke kommer til å gjøre igjen - man har så mye større frihet om man bare bestilller en billett og tar resten etter hvert som man selv vil). Pass, visum og eventuelle reisedokumenter må være i orden før avreise, men ellers får man tak i det aller meste på andre siden av jorden, tro meg.

Etter syv måneder til sammen som backpacker har jeg begynt å få dreisen. Å pakke sekken på et par timer er ikke noe problem. Fly- og bussturer på 15 timer er ingenting. Og å sove på ett skittent rom, med maur krypende på veggen, sammen med åtte andre personer går også som smurt.

Å reise som backpacker er nok dessverre ikke for alle. Spesielt ikke å reise alene. Men det er noe alle vertfall burde prøve en gang. Kanskje er du ikke avhengig av å ha med deg halve klesskapet ditt og ti par sko som du trodde. Kanskje lærer du deg ett nytt språk mye fortere enn du gjorde på skolen. Kanskje er du mer utadvendt så fort du kommer vekk fra den trygge hulen hjemme. Og kanskje syns du også at det er bedre enn en fyllletur til Bulgaria.

Å reise som backpacker er noe helt annet enn å ta seg et par uker for å slikke sol, drikke seg drita på margarita og bo på all-inclusive hotell. Det er som en egen, liten verden. Man møter folk i alle aldre, fra land man før ikke hadde tenkt på å reise til. Man får venner for livet, og venner man aldri kommer til å se igjen. Jeg ble overrasket over hvor godt jeg ble kjent med folk jeg bare var sammen med i noen dager eller timer. Det blir etter hvert slitsomt å si farvel til nye venner hele tiden, men samtidig er det så verdt de dagene eller timene man har sammen. Og så får man venner over hele verden man kan reise å besøke senere.

Wanderlust, altså.
Make shit happen

Ph: Pinterest

Det er så mye jeg har lyst å fylle det nye året med. Spennende reiser, utdanning og jobb. Jeg har lyst å lære meg spansk i fantastiske Latin Amerika. Jeg har lyst å bli god på film. Jeg vil fotografere. Og plutselig, helt uventet, fikk jeg tilbake lysten til å skrive artikler - jeg vil jobbe som freelance magasinjournalist. Jeg vil lære meg mer om webdesign. Jeg vil reise, reise og reise.

Mens de fleste er tilbake på skolebenken eller jobb, holder jeg meg for det meste hjemme. Eller som jeg som jeg gjorde rett før helgen - tok meg en spontantur til Bergen på venninnebesøk. Jeg bruker dagene til å skrive. Redigere film. Planlegge fotoprosjekt. Kommer med idéer til artikler og filmer. Leser om filmskoler i Sør-Afrika.

Det er så mye gøy å velge mellom.

Når jeg avbrøt reisen min rett før jul, var jeg bombesikker på at jeg kom til å reise på en ny backpackertur rett over nyttår. Men nå tror jeg faktisk at jeg kommer til å bli hjemme en stund. Hodet mitt er fullt av inspirasjon til å jobbe mye med film, foto og journalistikk fremover. Og kanskje sitter jeg selv på skolebenken til høsten. Samtidig som jeg må ha noen doser av reise. Wanderlusten min kommer aldri til å temmes.

En ting som er sikkert er at jeg skal gjøre mye av det jeg elsker.

Har du noen spennende planer for det nye året?