Til backpackere (og alle andre)

DSCF6574_redigert

For noen år siden visste jeg knapt om det å være backpacker. Nå kan jeg ikke tenke meg en bedre måte å reise på. En sekk. Ett kamera. Nye venner. Ukjente steder, mat, drikke, språk og kultur. Kan du tenke deg noe bedre?

Når jeg for litt over ett år siden reiste på min første backpackertur alene, var alt nytt, spennende og litt skummelt.  Før avreise brukte jeg utallige timer på å bestemme hvor jeg ville reise, finne informasjon, søke opp plasser jeg ville til og leste alle reisebloggene jeg kom over. Jeg sjekket flere pakkelister rundt om kring for å passe på at jeg hadde med meg ALT jeg kunne trenge. Rett før avreise var jeg kjempenervøs for at det var noe jeg hadde glemt. Etter å ha reist en stund måtte jeg le av meg selv. Hvorfor brukte jeg så mye tid og krefter på å bekymre meg? Man trenger ikke bestille alle flybillettene med for eksempel STA Travel eller Kilroy, eller å være innom alle kontinentene på EN reise (noe jeg fann ut jeg ikke kommer til å gjøre igjen - man har så mye større frihet om man bare bestilller en billett og tar resten etter hvert som man selv vil). Pass, visum og eventuelle reisedokumenter må være i orden før avreise, men ellers får man tak i det aller meste på andre siden av jorden, tro meg.

Etter syv måneder til sammen som backpacker har jeg begynt å få dreisen. Å pakke sekken på et par timer er ikke noe problem. Fly- og bussturer på 15 timer er ingenting. Og å sove på ett skittent rom, med maur krypende på veggen, sammen med åtte andre personer går også som smurt.

Å reise som backpacker er nok dessverre ikke for alle. Spesielt ikke å reise alene. Men det er noe alle vertfall burde prøve en gang. Kanskje er du ikke avhengig av å ha med deg halve klesskapet ditt og ti par sko som du trodde. Kanskje lærer du deg ett nytt språk mye fortere enn du gjorde på skolen. Kanskje er du mer utadvendt så fort du kommer vekk fra den trygge hulen hjemme. Og kanskje syns du også at det er bedre enn en fyllletur til Bulgaria.

Å reise som backpacker er noe helt annet enn å ta seg et par uker for å slikke sol, drikke seg drita på margarita og bo på all-inclusive hotell. Det er som en egen, liten verden. Man møter folk i alle aldre, fra land man før ikke hadde tenkt på å reise til. Man får venner for livet, og venner man aldri kommer til å se igjen. Jeg ble overrasket over hvor godt jeg ble kjent med folk jeg bare var sammen med i noen dager eller timer. Det blir etter hvert slitsomt å si farvel til nye venner hele tiden, men samtidig er det så verdt de dagene eller timene man har sammen. Og så får man venner over hele verden man kan reise å besøke senere.

Wanderlust, altså.