Posts tagged livet
Pura Vida

Den siste uken har gått i ett, og vi har gjort såå mye gøy! Backpackerlivet er fantastisk, og virkelig noe jeg syns alle burde prøve. Jeg har bare reist i en måned, men har allerede lært såå utrulig mye, både om meg selv og andre. Ikke minst møter du så mange hærlige folk hele tiden. Vi tar alt som det kommer. Time for time, dag for dag. Dette er livet, dere! Etter en natt på hostel Casa Colon i San José bestemte vi oss for å reise videre til Jaco. Det er tydeligvis mange delte meninger om plassen, men vi likte oss veldig godt. Surfing, reggea og strand er noen stikkord som kan beskrive de fleste plassene på Costa Rica. Vi bodde på et veldig kult hostel, Beds on Bohio, og møtte mange kjekke folk. Vi prøvde oss på hesteriding, sammen med to menn fra USA og en guide. Det var første gangen på hesteryggen uten å ha noen som leide hesten for oss, så i tillegg til bratte bakker oppover fjellet og stae hester, var også dette en utfording. Spesielt når hestene bestemte seg for en galopp eller ti. Kjempefin natur, solnedgang og fugler og dyr som sang så høyt og fint som vi aldri har hørt det før. Det var så innmari idyllisk!! Senere på kvelden for vi ut for å sjekke utelivet.

Dagen etter reiste vi videre til Montezuma, en times båttur unna. Også dette var innmari idyllisk! Sol, hav og delfiner som svømte rett ved siden av oss.

Montezuma var en liten, men nydelig plass. Vi la oss inn på et hostel på stranden, Hostel El Parque, og storkoste oss.

Morningen etter stod vi opp kl fem for å sjå soloppgangen.

I 10-tiden bestemte vi oss for å dra videre, og pakket sekken i full fart for å rekke bussen til Santa Theresa. Helt tilfeldig la vi oss inn på det samme hostellet, på det samme rommet, som to gutter fra Israel som vi møtte i Jaco og helt tilfeldig reiste sammen med til Montezuma. Tilfeldigheter, dere. Santa Theresa var en annerledes plass, der alt av hostel, butikker, restauranter og uteplasser var spredd langs én veg over flere km. Dagene her gikk til avslapping i sola og ut for å sjekke utelivet på kveldene, som forresten var veldig bra.

Etter et par timer søvn var det opp kl 7 for å reise videre til Tamarindo, ca fem timer nordover. Vi var slitne etter mye reising og lite søvn, så vi gjorde ikke stort annet enn å spise, slappe av på stranden, og legge oss tidlig. Inntrykket vi har fått av Tamarindo så langt er at det er en populær turistplass for amerikanerene. Men her er fint her også, spesielt stranden, som har vært som paradis på alle plassene vi har vært på.

Jeg vet ikke hvor mange ganger vi sier dette hver dag, men LIVET, dere, det er fantastisk.

The last week have been amazing. We have done soo much fun and met so many cool people. Backpackerlife is awesome, and something I think everybody should try! Google Translate the rest of it. Kisses!

Jeg reiser alene

Det er ikke bare bare å dra ut i verden helt alene. Uten mor og far og mine beste venner. Uten et trygt hjem, og ikke minst en seng, å komme hjem til. Men også uten skiltet hvor det står "jeg reiser alene" hengende rundt halsen, som reisende barn uten mor og far får med seg på flytur. Jeg må klare meg uten. For jeg er liksom voksen, jeg. Snart står jeg helt alene i et ukjent land jeg kun har drømt om. Hvor fattigdom, kriminalitet og vold er en del av hverdagen til så mange. Det er spesielt disse tre tingene som gjør at jeg, i tillegg til den store gleden jeg har, også gruer meg litt til avreise. Men det er kanskje ikke så rart. Det første som møter meg når jeg sier "jeg reiser alene", er skeptiske blikk, "oooufff, du må jammen passe deg", "er det ikke farlig, da?" osv. osv. osv.*

MEN så er det den følelsen av å mestre alt dette alene, uten hjelp fra verken mor, far og mine beste venniner**. Det å våkne opp i paradis, da jeg tror at jeg fortsatt drømmer fordi alt er så himla bra. Å vite at jeg har en hel dag der jeg kan gjøre akkurat det som passer meg. Det er denne følelsen jeg kommer til å få da som gjør det såå verdt det. Selv om det ikke var slik jeg hadde sett for meg min jorden-rundt-reise for noen år siden, er jeg veldig glad for at det er akkurat slik den har blitt. Det er da jeg er så takknemmelig for at jeg er voksen, og faktisk tørr.

*heldigvis ikke hos alle, da. Og ja, jeg vet at verden kan være veldig skummel. **men god hjelp før avreise, og selvfølgelig god støtte på vegen.

Dagens quote: "When you look back on your life, you'll regret the things you didn't do more than the ones you did." Nedtelling: 67 dager til avreise.

Traveling alone isn't always peace of cake. You don't have your family, your good friends or your safe home to go to whenever you want. As we all know, the world isn't always safe. So many people live with violence, war etc. every day. You'll never know what's around the corner. And thats why I'm a bit nervous about leaving Norway, alone, 67 days from now. Maybe it's not strange at all that I'm nervous, when every time I say that I'm travelling alone, so many people tell me how careful I have to be, how dangerous the world is etc. I can't even describe how tired I am hearing that from people that's not my mom or dad.. I have to face everything all by myself. BUT the good feeling I'll get when I think about how brave I am doing this. And when I'm waking up, believing that I'm still dreaming because everything is so damn beautiful. Knowing that I have all day doing exactly what I want to... Those things makes this sooo worth it. I'm really looking forward to january 9th!!!