Posts in Costa Rica
Puerto Viejo

Dagene i Montezuma gikk så utrolig fort, men samtidig veldig sakte. Vi våknet tidlig hver dag (som regel i 6/7-tiden) og brukte resten av dagen på stranden, på hostellet og på verdens kosligste kafe/restaurant; Organical. Vi følte oss så hjemme der, og alle som jobbet der var hyggelige. Hver gang vi kom, ropte de alltid "Hola chicas" og gav oss en varm velkomst. Etter den 6. gangen vi var der, og den siste for denne gang, ble vi ferdige med maleriet vi begynte på tre dager tidligere - de gav oss maling, pensler og en stor treplate å male på, også satt vi hver kveld å malte i et koselig rom med bøker, maleri på veggene og live musikk. Nå venter vi bare på mail fra sjefen, en italiensk dame, om at vi kan jobbe hos de noen uker! *krysserfingrene*

Mandags morning stod vi opp tidlig og tok bussen til San Jose, der vi trodde vi endelig skulle få møte Maria og Amalie. De hadde allerede utsatt første flyet tre dager på grunn av sykehusbesøk, og hadde Maria problem med noen papir, så da måtte hun være i Peru en natt til, mens Amalie satt på flyet til Costa Rica. Amalie, Brit og jeg ventet på Maria i et døgn, før vi dro på flyplassen og tok henne imot. Nå har vi hatt to netter i Puerto Viejo, sør på den karibiske siden av CR. Vi har danset i pøsregn, varmet oss i havet, syklet til en nydelig strand, ledd og kost oss. Kanskje reiser vi videre i morgen. Men først skal vi tilbringe natten i hver vår hengekøye.

Pura Vida!

A cloudy sunrise in Montezuma

Onsdags morning stod vi opp før solen og de aller fleste andre i lille Montezuma. Vi hev i oss litt snacks, kledde på oss og tok med oss kamera på tur. I femtiden begynte solen sakte å stå opp bak skyene, som dekte mesteparten av himmelen. Brit stilte som modell, og danset solen fram. Til tross for skyene var det en nydelig morning. Fuglene her kvitrer som vi aldri før har hørt det, og samtidig med solen, vekker landsbyen sakte.

Wednesday morning, we were up even before the sun and most of the other people here in the small village. We had some snacks, dressed up and took my camera out. Around 5am the sun slowly began to rise, behind the clouds that were covering most of the sky. Brit was my model, and danced while the sun was rising. The birds sings like we never have heard before, and at the same time as the sun was rising, the village slowly wakes up. 

Montezuma

ph_soloppgang i Montezuma, rundt kl 5

 

For nesten en uke siden vendte vi nesen litt lenger sør for Playa Samara, til vakreste Montezuma. Jeg kunne bodd på Las Mariposas i Samara i en evighet, men etter en uke følte vi det var på tide å komme litt videre. Vi kunne vertfall ikke hatt en bedre start på eventyret vårt. For eksempel fikk vi servert kokosnøtter rett fra palmene av lokale som klatrer opp for å hente de til oss, ble godt kjent med både lokale og reisende, og fikk Costa Rica-feelingen vi følte så sterkt for 9 måneder siden.

Etter en humpete shuttle-tur på fire timer (vi i Norge skal vertfall ikke klage på vegene våres), var vi fremme på stedet vi forelsket oss i på vårt 10-dagers eventyr i Costa Rica i februar - Montezuma. Det var en veldig rar, men deilig følelse å være tilbake på samme sted som for 260 dager siden. Vi bor nå på det samme hostellet som sist, El Parque, spiser på noen av de samme stedene og snakker med noen av de samme folkene. Dagene går mye til strandkos, litt turgåing, yoga (for Brit sin del - jeg hopper på den om en liten stund), lesing. Altså gjør vi egentlig som vi vil dagen lang, bare det ikke koster mer enn noen 1000 colones. Og fy som tiden flyr. Det er allerede to uker siden vi sa farvel til Norge.

Som alle her i Costa Rica sier: Pura Vida! 

Trick or treat
IMG_7950_redigert
IMG_7985_redigert_idd

Som backpackere hadde vi ikke så mye å gå ut i fra for å lage kostymer til den store halloween-dagen. Med en smule kreativitet, sminke, en saks, kokosnøtter og noen søppelsekker klarte nesten alle på Las Mariposas hostel å komme opp med kostyme for kvelden. Jeg kledde meg ut som en påkjørt dame (som etter hvert kunne se ut som en zombie). Vi stoppet en lokal dame som kom kjørende forbi på scooter, og etter å ha komt frem med et fomlete spørsmål på dårlig spansk, engelsk og fingerspråk, fikk vi henne til å kjøre over t-skjorten min. Oh so funny! Med sminke over hele meg og hår i alle kanter, vann jeg prisen for beste kostyme, og fikk en liter gratis øl. To jenter fra Sveits som jobber på hostellet inviterte til middag og blodige drinker på kvelden. En utrolig artig kveld!

Backpackere på tur igjen

Spenningen vi følte fra vi forlot Norge ble bare større og større jo nærmere vi kom Costa Rica. Små "anfall" av gledesrop og store glis. Etter en lang flytur med to mellomlandinger, kom vi frem til landet vi forelsket oss i for ni måneder siden. I taxituren til hostelet vi hadde booket før vi reiste, så vi på alt vi passerte, og prøvde å huske hvordan alt så ut i februar. De neste 35 timene var vi på Alejuela Backpacker hostel, halvtimes tid utenfor San Jose, hovedstaden i Costa Rica. Innsjekk var ikke før kl 14, åtte timer senere. Backpackerne i oss takket nei til å få rommet tidligere imot å betale 5$. Selv om vi for det meste satt på noen harde stoler i oppholdsrommet på hostelet de neste timene, storkoste vi oss. Snakket om reise, universet og livet, las i bøker, prøvde å lære oss noen nye ord på spansk, og kjøpte oss litt mat i ny og ne på bakeriet rett over gaten. Vi møtte også flere andre reisende på hostellet. Det ble en tidlig kveld, siden vi så vidt hadde fått noe søvn på flyturen.

På fredag dro vi til ett annet hostel, Costa Rica Love, litt nærmere San Jose. Taxituren dit tok litt lenger tid enn forventet, og å finne frem - til og med for en lokal taxisjåfør - var ikke så enkelt. Men med musikk fra Costa Rica på radioen gjorde ikke dette oss noe. Standaren på hostellet var ikke på topp (noe som ikke var forventet siden vi kun betalte 30kr natten), men med kjempehyggelige folk som jobbet der og andre reisende, ble oppholdet også her kjempebra. Et stort pluss var at vi fikk gratis frukost dagen etter.

På lørdag tok vi den lokale bussen inn til byen. Når vi gikk av på siste busstoppet i byen, visste vi ikke helt hvor vi skulle gå for å komme til busstasjonen hvor bussen videre til Samara gikk. Til tross for litt språkproblemer, fikk vi hjelp av noen lokale, og hoppet i en taxi for å komme oss dit. Bussen vi ville ta videre, hadde bare "standing tickets" igjen. Å tilbringe enda en natt i San Jose fristet ikke, så vi tok utfordringen, og de neste fem timene satt vi på gulvet i en fullstappet buss. Vi gjorde det beste ut av det; spilte kort, hørte på musikk og hadde god underholdning av noen andre reisende (som går Universitetet for fred litt utenfor San Jose), som også satt på gulvet litt lenger fremme i bussen.

Samara er en liten plass med en veldig avslappet atmosfære, noe det også er på hostellet vi bor på nå, Las Mariposas. Et fargerikt hostel med veldig hyggelige folk. Nå har vi komt skikkelig inn i backpackerlivet igjen, og vi storkoser oss. Noe annet hadde vært rart med tanke på at stranden bare er 50 meter unna hostellet. Dyrelivet her er ikke noe å si på. Vi våkner av det vi tror er apekatter som hopper på taket, ute går flere haner rundt om på hostellet, salamandere vandrer på vegger og tak, og vi har sett mange flere dyr rundt om kring. Kvelden i går ble avsluttet med stjerneklar himmel og bål på stranden, omringet av en herlig atmosfære og livlige mennesker. Akkurat nå ligger vi i hver vår hengekøye og hører regnet slå mot taket. Det er regntid her i Costa Rica, og i forhold til forrige tur da det var "dry season", merker vi stor forskjell på natur og vær.

Til neste innlegg skal jeg prøve å få med noen bilder også.

Chao!